En liten reunion (...og en stor beklagelse)

reunion
Asmund, Alexandra, meg og Tom-Erik på mini-reunion.

Det er gått en stund siden sist siden jeg skrev her (mer om det lenger nede), og nesten like lenge siden jeg så Alexandra forrige gang. Men lørdag for to uker siden var det duket for en aldri så liten reunion da Alexandra, Asmund, Tom-Erik og jeg gjorde en jobb sammen på et arrangement på Gardermoen. Da var det over 2 måneder siden jeg hadde sett noen av dem sist, og like lenge siden jeg hadde beveget dansefoten. Men da vi møttes virket det ikke som vi hadde vært fra hverandre en eneste dag, alt var som før, og faktisk satt dansen også ganske greit. Ikke det at vi danset så veldig mye, men etter et par gjennomganger var så å si alle trinn og bevegelser på plass igjen. Alexandra har hele tiden sagt at ”muskler har hukommelse”, og jeg skjønner nå hva hun mener. Det var som sagt ikke store opptredenen, men vi fikk i hvert fall svingt oss i bruddstykker av tango og samba. Når jeg ser tilbake på det nå tror jeg at tango er den dansen jeg liker best - selv om det på den annen side faktisk var den jeg fikset dårligst under selve konkurransen. Det ble en kort og liten reunion, men en veldig hyggelig og morsom kveld.



tangojanny
"Tango for to måneder senere"

(Nå burde jeg kanskje skrevet litt om ting og tang om hva som har skjedd siden begynnelsen av desember, men akkurat nå føles det riktigere og viktigere å si...:)

Beklager!

Jeg kunne ramset opp flere grunner til at jeg ikke har hatt tid eller ork til å følge opp bloggen, men kjernen i det hele er vel rett og slett at jeg ikke helt har visst hva jeg skal skrive om. Under danseperioden var det greit; det var noe å fortelle fra uke til uke som kunne være av interesse i forhold til ”Skal vi danse”, men etter at programmet var over har jeg liksom ikke hatt så veldig mye å melde. Det måtte i så fall ha vært  å skrive om ting på privaten, men det har jeg ikke så veldig lyst til å skrive om, og det er neppe interessant å lese om for særlig mange andre enn meg selv. Jeg har lenge hatt dårlig samvittighet i forhold til bloggen og de som var og fortsatt er aktive der, men har samtidig kviet meg veldig for å ”komme tilbake” ettersom jeg har skjønt at misnøyen blant bloggefolket stadig er blitt større. Jeg tror kanskje at jeg har fått litt blogg-angst, hvis det er noe som heter det, og har vel stukket hodet godt ned i sanden. Samtidig har jeg vært så dum å nevne her og der at ”ja, nå skal jeg skrive igjen der snart”. Og når jeg ikke gjør det, så kan jeg jo skjønne at enkelte blir sure/forvirret/skuffa. Jeg beklager det veldig, veldig. Men jeg hadde heller aldri trodd at enkelte skulle bli såpass engasjert i denne bloggen at de ringer og sender mail til TV2 og etterlyser oppdateringer. Jeg startet dette på grunn av ”Skal vi Danse”, og så lovet jeg meg litt bort helt på slutten, og sa at jeg skulle fortsette og skrive. Dessverre merket jeg fort at det plutselig ikke var stort å skrive om. Eller – som det i hvert fall ikke falt seg naturlig å skrive om. Kanskje hadde jeg gjort det smartest i å slå av bloggen samme dag som jeg tok av meg danseskoene i november. Slik de fleste andre i programmet gjorde. Men jeg vil uansett sende en uforbeholden beklagelse til alle som har forventet mer – fordi jeg lovet mer enn jeg holdt.

Jeg har sett at enkelte har fundert på om jeg har blitt høy på pæra, og om SVD har gått til hodet på meg (uff, uff!)  – og om det er noe av grunnen til at jeg ikke har skrevet her. Tvert imot. Jeg synes det var veldig deilig at programmet tok slutt (til slutt), at viraken etter seieren ganske kjapt avtok, og at ting nå har normalisert seg igjen. Jeg har sagt nei takk til det aller meste av intervjuforespørsler og opptredner her og der, bortsett fra det mest ”obligatoriske”. Jeg synes det fort kan bli litt småkleint og flaut når oppmerksomheten blir uforholdsmessig stor i forhold til hva man faktisk har gjort. Selvfølgelig, man må jo regne med og skjønne at man ”ber om det” når man stikker dansefoten fram på riksdekkende fjernsyn, men alt med måte - og en gang må nok være nok. Sånn sett har jeg vel også følt at det hadde blitt litt kunstig å blogge med samme frekvens som før. Jeg har ikke noe behov for å tviholde på eller opprettholde "dansebølgen", og trives utrolig godt med å være tilbake der jeg vanligvis er, og at livet går sin vante gang igjen. Og hvis dette hadde gått til hodet på meg, og jeg hadde ”tatt av” nå – i en alder av snart 33 år – så håper jeg noen hadde slengt på meg en hvit trøye og låst meg inne. Jeg lover, beina er godt plantet på jorda – både med og uten latinsko. (Men jeg mener ikke med dette å forsvare at jeg ikke har skrevet noe her. Det beklager jeg like fullt. Ville bare kommentere dette punktet.)


Caroline

Jeg har også fått med meg at en person, Caroline,  har fått litt medfart her inne på bloggen, og at hun en periode bl a ble beskyldt for å juge. Det har hun aldri gjort. Hun er bare en veldig hyggelig person som følger opp, og som vil alle vel. Og i og med at hun har vært såpass aktiv/bekymret/nysgjerrig, så har jeg også snakket med henne gjennom andre kanaler enn på bloggen her. Derfor har hun kanskje visst eller sagt ting som ikke alle vet, men har aldri skrevet noe usant. Bare så det er på det rene, altså. Men takk for engasjementet ditt.

Jeg håper i alle fall at de som har vært sure eller skuffa skjønner at det i hvert fall ikke er med overlegg eller med onde hensikter at jeg har vært borte fra bloggen her. Det bare ble litt kål fra min side, og det beklager jeg. Jeg har mange ganger sagt at jeg har satt pris på alles engasjement og stemmer under ”Skal vi danse”, og det kommer jeg aldri til å slutte og sette pris på. Det var en morsom høst, både på dansegulvet og på bloggen, og jeg er dypt takknemmelig og overveldet over det engasjementet det førte med seg her på denne siden.


Så nok en gang: Tusen takk!
Og enda en gang: Beklager så mye for dårlig oppdatering.

(Og hva jeg skal gjøre med denne bloggen skal jeg finne ut av de nærmeste dagene. Enten må jeg oppdatere den relativt jevnlig med et eller annet på en eller annen måte, eller så er det vel best å slukke lyset ganske snart. Skal finne ut av det kjapt, altså....)


Johooo! Vi vant, gitt!

Jeg beklager at dette innlegget kommer altfor, altfor sent. Nå er det jo over en uke siden finalen i "Skal vi danse", og jeg burde ha lagt ut en oppdatering for en god stund siden. Jeg har vært uten internett-tilgang hjemme i en uke pga veiarbeid i nabolaget, og dagene har vært fullbooket ellers av jobb og presseting i etterkant av SVD. Men nå er både internett og jeg tilbake...

finalevals

Tusen takk!
Aller først vil jeg gjerne få takke alle dere som stemte Alexandra og meg frem til seier i "Skal vi danse" sist fredag, og ikke minst takke for all den støtte og hyggelige tilbakemeldinger vi har fått her på bloggen i løpet av danseperioden. Det irriterer meg litt at vi ikke fikk anledning til å takke ordentlig på slutten av finalesendingen; alt gikk så fort på slutten der, og plutselig var det over. Vi hadde ikke akkurat planlagt noen stor tale dersom vi skulle vinne, men jeg tenkte på forhånd at hvis det skjedde, så skulle i alle fall stemmerne og bloggefolket få mange varme takk og et stort slengkyss fra oss på direkten. Men det var liksom ikke rom for det på slutten der - vi ble sendt rett ut i seiersdansen etter å ha tatt imot pokalen. Og det var litt kaos i hodet, kan man si.

Seiersøyeblikket
Gjennom hele "Skal vi danse" har jeg tenkt at det ikke er så viktig å vinne - bare å komme passe langt. Og da vi hadde kommet til finalen tenkte både Susann og jeg at vi nå var kommet så langt som overhodet mulig, og ingen av oss kunne bli stemt ut, så nå var det ikke så farlig hvordan det gikk i finalen. Men da vi sto på hver vår side av pokalen etter å ha unnagjort våre tre danser, må jeg si at jeg for første gang virkelig var sugen på å vinne hele greia. Men samtidig har jeg aldri vært så sikker på at Susann og Asmund kom til å stikke av med pokalen. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men jeg hadde en følelse av at Susann og Asmund fikk flere stemmer enn oss. Dessuten holdt programleder Guri et kort hun hadde i hånden litt skeivt, og jeg kunne skimte fra der jeg sto at det var skrevet "Susann og Asmund". Jeg hvisket forsiktig til Alexandra "jeg tror de vinner". Noen sekunder etterpå viste det seg stikk motsatt, og at kortet jeg hadde sett litt av var noe helt annet enn "vinnerkortet".

I det hele tatt var det litt rart å stå der, jeg var liksom ikke helt tilstede, og fra det øyeblikket navnene våre ble ropt opp til kameraene ble skrudd av var det bare kaos - jeg husker ikke stort. Men det må definitivt ha vært det morsomste kaoset jeg har vært med på.

kaos
Omtrent slik husker jeg de siste minuttene av "Skal vi danse": Kaos.

Finaledansene
Oppkjøringen mot finalesendingen var noe annerledes enn før de foregående programmet. Tidligere hadde det jo handlet mest om å terpe trinn og teknikk. Denne gangen var det mest gjennomkjøringer og finsliping av valsen og sambaen som vi jo til en viss grad hadde inne fra før. Og det er ganske mye mer fysisk slitsomt å danse dansene helt gjennom flere ganger på rad enn å lære del for del og terpe trinn. "Greased Lighting" var jo ny, men den var liksom bare morsom og relativt lett å lære seg. Dagene før finalen var harde, og da fredagen kom hadde jeg så vondt i høyre fot at jeg nesten ikke klarte å gå på tå. Den knakk liksom vekk under meg, og jeg fryktet for at spesielt valsen skulle få lide for dette. Det var likevel ikke annet å gjøre enn å bite tenna sammen, og la det stå til. (Men halvannen uke etter finalen halter jeg rundt fortsatt, uten at noen lege har kunnet si med sikkerhet hva som er galt.)

Valsen var den jeg grudde meg mest til; både fordi det var første dans ut i finalen, og fordi jeg var veldig usikker på om det var noen forbedring å spore fra første gang vi gjorde den, i program 1. Men dommerne var jo veldig fornøyd; både Trine og Tor tok frem 10'eren, og vi pustet lettet ut. Nå var det bare morodanser igjen. Sambaen gledet jeg meg til, men den gikk jo såpass bra forrige gang at det skulle mye til for å få bedre poengsum enn i program 5. Det gjorde vi ikke heller, og gikk 1 poeng tilbake der. (Selv om jeg forrige gang riktignok gjorde en del feil som jeg ikke gjorde i finalen...) Grease-dansen var det jo bare å kline til på, og selv om jeg kåla litt med noen armbevegelser i starten som burde vært synkrone med Alexandras, så ble det jo futt og fart og en fin avslutning etter i alt 14 runder på dansegulvet i "Skal vi danse". Da den var i boks var det utrolig digg (og selvfølgelig litt rart) å forlate dansegulvet og vite at slitet og vår siste dans var over. Og 4x10 fra dommerne ble jo en hyggelig avslutning på det hele.

farfar
Min 95 år gamle farfar (som også heter Kristian Ødegård) satt ringside under finalen.

Fest
For første gang på mange uker kunne vi unne oss en ordentlig fest på en fredag, uten å tenke på at en ny dans og nye trinn ventet lørdag morgen. Og at alle de andre deltakerne var tilbake både på parketten og på fest var jo en hyggelig avslutning på de månedene vi hadde hatt sammen. Det var jo litt kaos med presse og sånt de første timene i etterkant av finalen, men sånt må man regne med. Rundt halv ett om natten ble pressen kastet på dør, og vi kunne feire kvelden sammen med våre dansekollegaer, dommere, programledere, familie, venner og alle rundt i produksjonsapparatet.

fest2
Litt pressekaos da vi ankom finalefesten senere på kvelden.

fest
Tommy og meg i hyggelig passiar på fest. (Er det ikke det det heter?). I bakgrunnen til venstre står Susann med ektemann. Bak til høyre Christer Torjussen.

Ut av boblen

Danseboblen sprakk ca kl 22:00 fredag 24. november, men foreløpig kan jeg ikke si at det har vært så veldig tomt eller rart etter at det hele var over. Vi visste jo på forhånd at finalen ble det siste programmet, og var jo godt forberedt på boblesprekk i så måte. Jeg kan tenke meg at det kanskje har virket noe mer brutalt for de som har forlatt parketten mer eller mindre uventet i de tidligere programmene. Men bare to dager etter finalen var jeg for fullt tilbake i min vante jobb, og gikk rett i opptak med tv2-nøttene. Og det er ikke så verst det heller. Tvert imot merker jeg at det å ha vært inne i en sånn danseboble de siste månedene har gjort at jeg har fått mer energi og lyst til å vende tilbake til den egentlige hverdagen. Det har riktignok vært ganske slitsomt å være liksom-danser til tider - både fysisk og psykisk - men alt i alt har SVD vært en slags mental luftetur, langt unna det jeg vanligvis driver med, og bare positivt og moro. Det har vært en veldig, veldig bra høst.

Og jeg får vel ikke sagt det nok: Jeg takker dere alle for engasjementet dere har vist rundt programmet, alle stemmene og alle hyggelige tilbakemeldinger til Alexandra og meg underveis. Uten dere hadde det ikke vært like moro! På langt nær. Det skal dere virkelig ha.

Stor klem fra K.

(PS - selv om SVD-bloggene etter hvert blir lagt ned, så kommer denne til å fortsette så lenge jeg holder på med prosjekter for TV2. Bare i en annen drakt, vil jeg tro.)

Nå er det FINALE!

"Skal vi danse" nærmer seg definitivt slutten, og onsdag hadde vi vår siste ordentlige treningsdag på Dansefabrikken før finalen. Det vil si - vi var en bitteliten tur innom torsdag, men hoveddelen av treningen foregikk i tv-studioet i Nydalen. Så nå har vi gått opp trappene til Dansefabrikken for aller siste gang, og det er jo litt rart etter å ha vært der så å si hver dag siden midten av august.

Det har vært ganske tomt på trening den siste uken; nesten bare Susann, Asmund, Alexandra og jeg som har vært der, pluss et par tv-fotografer og enkelte andre fra produksjonen som har stukket innom. Men de to siste dagene har de fleste av de "gamle" parene også vært innom for å trene igjen. Alle skal nemlig få 20 sekunder hver på parketten under finalesendingen på fredag. Så det har vært gledelige gjensyn med flere av våre eks-konkurrenter i det siste. Og alt er duket for en veldig hyggelig sending når absolutt alle deltakerne for første gang er samlet igjen etter at Christer og Lena forlot parketten i program 2.

fin-trudetom
Trude og Tom-Arild tilbake på trening onsdag for å gjenoppfriske sin rumba.

Ikke minst blir det et gledelig gjensyn med Ingar og Gyda og 20 sekunder av deres heftige tango på fredag. De røk ut av dansen allerede i fjerde program - altfor tidlig og veldig ufortjent... mener nå jeg. Her er et gammelt opptak fra dansegarderoben rett etter at Ingar ble stemt ut i program 4:

Siste innspurt
I finalen skal vi danse tre danser, men denne uken har faktisk vært mindre hektisk enn de foregående på én måte: To av dansene har vi jo danset før. Det er kun freestyle'en som er ny. Så for valsens og sambaens del har det ikke vært så mye terping av trinn, men mest gjennomkjøringer og pussing av teknikk, samt noen endringer i koreografien her og der. Forrige uke (før semifinalen) var vi nok mer urolige og frustrerte, i og med at vi da hadde to helt nye danser å lære. Men å være i en dansefinale fører med seg en rekke andre ting som opptar tid, og det har vært mye pressegreier og småstyr omkring som har gjort at uken på sitt vis har vært mer enn hektisk nok.

fin-tavle
En litt trist Alexandra som vemodig må innse at de to aller siste dagsplanene for dansetreningen på Dansefabrikken snart blir revet ned fra veggen.

Finaledansene
Susann og jeg tok stein-saks-papir om hvem som hvem som skulle starte finaleballet, og Susann vant. Det vil si at Alexandra og jeg er første par ut i finalen med engelsk vals til "True Love". Dette er nok den av de tre dansene jeg gruer meg mest til. Kombinert med at det er den første dansen for kvelden, så ser jeg også på valsen som den mest teknisk utfordrende for min del. Vi danset den samme dansen i program 1, og jeg har mye å gå på når det gjelder teknikk, mykhet, innlevelse, holdning og riktig "look". Dessuten synes jeg at Susann og Asmund har en mye finere vals-låt enn oss. Og alt spiller jo inn i en finale.

Sambaen gleder jeg meg litt mer til, men jeg håper at vi klarer å fikse på de største svakhetene jeg hadde da vi danset sambaen sist, som noen feiltrinn et par steder, holdning, hodeplassering og å i det hele tatt kunne gi eeenda litt mer. Vi fikk riktignok 10+9+9+10 i sambaen forrige gang, men jeg håper at vi kan gjøre den enda bedre denne gangen.

Den morsomste dansen i finalen blir nok likevel freestyle-dansen. Selv om jeg vel egentlig kan den dårligst av de tre dansene (den er ganske fersk), så er den mer show, rytme og moro enn teknikk og holdning. Vi skal i hvert fall forsøke å danse som olja lyn! ("Greased Lightning"). Og etter at den dansen er over, da er det lite vi kan gjøre fra eller til. Her er det bare å gi alt man har... (eller alt man Harr).

fin-greasekris
Freestyletrening torsdag formiddag.

På knærne etter BH
Det er litt skliing på knærne og sånt i freestyledansen vår, og for å ikke ødelegge dansebuksene under trening trengte vi knebeskyttere. Men det hadde vi ikke, så da tok vi det vi hadde for hånden: Alexandra dro ut innleggene i BH'en sin, mens jeg klippet av tærne på sokkene mine og dro dem rundt, slik at vi sammen lagde to stk knebeskyttere:
fin-bh2
Improviserte knebeskyttere laget av push-up-innlegg og avklipte sokker. Finnes det noe som heter silikonknær?

Storfint besøk fra Russland
Faren og søsteren til Alexandra har kommet hele veien fra Sibir for å overvære finalen i "Skal vi danse". Moren hennes kunne dessverre ikke komme; hun er på dansejobb i Finland på finaledagen. Jeg har ikke møtt søsteren og faren hennes enda, men det skal bli veldig hyggelig å hilse på dem.
fin-dasha
Alexandras søster Dasha (12) og Alexandras proffdansepartner Thomas Kagnes (86) med servietter på hodet.

Takk for all støtte så langt - og husk å stemme!
Uansett hva dommerne gir parene av poeng imorgen, så er det faktisk KUN dere seere som til syvende og sist bestemmer hvem som skal vinne "Skal vi danse". Om vi ligger på første eller andre plass etter at dommerne har sagt sitt har ingenting å si på utfallet. Så husk å stemme - om det så er på Susann&Asmund eller oss. Bare stem på det paret dere vil skal gå til topps. Måtte det beste paret vinne.fin-krialex
Vi er finaleklare... tror vi. Takk for all støtte så langt! Sees fredag kl 19:30.

Finaleplass og lokalderby!

Ajajaj! Så var vi plutselig i finalen! Fredagens sending var en mest nervepirrende jeg har vært med på så langt, og det hele føltes vel litt som en slags finale. I og med at vi nå får være med i alle programmene, og ikke kan bli stemt ut på noen måte, så er vi kommet så langt som vi kunne i "Skal vi danse". Vi er selvfølgelig veldig, veldig fornøyd med det. Det kan nesten ikke bli bedre, men om vi skulle klare å vinne hele sulamitten neste fredag hadde jo det vært toppen av dansekaka.

Både tangoen og jive'en gikk bra, men nok en gang var det noen feiltrinn her og der som jeg gjerne skulle vært foruten. Jeg er nok aller mest fornøyd med jive'en. Da vi danset jive i program 3 fikk vi 29 poeng, denne gangen ble det hele 39 poeng, ett poeng fra full pott. Før vi gikk på gulvet, etter Tones paso og Susanns glimrende quickstep hvisket Alexandra til meg "dette blir vanskelig å slå". Men det gikk!

tango

Tone og Tom-Erik ut
Selv om Tone og Tom-Erik lå på siste plass hos dommerne etter endt dansing, var det helt åpent om hvem som skulle gå videre til finalen. Dersom Alexandra og jeg hadde fått færrest stemmer hos publikum, kunne også vi ha røket ut. Vi vet jo ingenting om hvordan publikum stemmer, så det var et ekstremt nervepirrende øyeblikk. Men Tone og Tom-Erik fikk jo danset alle dansene i "Skal vi danse", og iom at alle tidligere deltakere skal gjøre gjesteopptredener i finalen, så går de jo faktisk ikke glipp av et eneste program. Forrige gang hadde Tone og Tom-Erik to standarddanser, denne fredagen hadde de to latindanser. Hadde det vært omvendt, og de hadde hatt to standarddanser i semifinalen, så kunne kanskje utfallet blitt noe annerledes. Så det er jo litt flaks og uflaks inne i bildet her også, da.

Finaledansene
I finalen skal vi danse tre danser; en standard- en latin- og en freestyledans. Standarddansen har produsentene bestemt; begge parene danse engelsk vals til samme musikk som vi gjorde i første program ("True Love" for vår del). Latindansen var valgfri, og der har vi valgt samba ("Livin la vida loca"). Og det har Susann og Asmund også gjort (til "La Bamba"). Freestyledansen er et slags shownummer der vi kan gjøre hva-som-helst, og vi har valgt å danse/showe til "Greased Lightning" fra filmen Grease.

Lokalderby!
Både Susann og jeg er oppvokst i bydel Nordstrand i Oslo. Hun er fra den delen som er "ekte" Nordstrand, mens jeg er fra Nordstrands lillebror, Ljan. Onde tunger vil ha det til at Ljan er Nordstrands bakgård, men det er vel strengt tatt mer en forgård. Ljan ligger ned mot sjøen og bunnefjorden, mens Nordstrand liksom ligger oppe på platået. Så finalen i "Skal vi Danse" blir et lokaloppgjør, selv om jeg tviler på at det blir noen dansevake på Egon's for lokalbefolkningen. Størrelsesmessig er Ljan mot Nordstrand på en måte det samme som Liechtenstein mot Tyskland... Hvis det går an å si det sånn, da.

(Dette ble egentlig et litt stusselig innlegg - har litt lite med private bilder fra semifinalen. Men det kommer mer...)

Trond Harr reisebyrå

Imorgen skal vi danse tango. Den kommer opprinnelig fra Argentina. Og et av dommer Trond Harrs aller, aller beste komplimenter er når han ber parene dra dit dansen de har danset kommer fra. Foreløpig har han bl.a. bedt Ingar og Gyda reise til Argentina (etter deres tango), Tone har fått billett til Paris og Bergen (NM), mens vi ble invitert til Brasil i februar etter vår samba i program 5. Og selv skal han jo flytte til Sogndal snart. Han sa i hvert fall at han hadde bestilt flyttebil i program 1, etter at Tone og Tom-Erik var ferdige med sin engelske vals. Nå håper vi at det går bra imorgen, og at Trond sender oss på første fly, og ber oss dra til Argentina etter at vi har danset tangoen vår. Kanskje møter vi Ingar der. Håper i alle fall ikke at han ber oss dra til helvete... Vet foreløpig ikke om han tilbyr reiser dit heller.

trondreise


To danser, veldig mye å tenke på
Som om det ikke var vanskelig nok å lære seg én dans på seks dager, har vi tre gjenværende parene nå måttet lære oss to nye danser på samme korte tid. Selv om vi hadde to danser sist uke også så kan det ikke sammenliknes, for wienervalsen var egentlig "bare" å gjøre de samme settene med trinn rundt og rundt gulvet til musikken tok slutt. Men denne gangen er det to helt forksjellige koreografier. Vi har økt treningsmengden, men ikke proposjonalt med utfordringene. Jeg kan ikke si at jeg føler at jeg har full kontroll før morgendagen, men jeg håper at natten og tiden frem mot sending gjør at trinnene og teknikken gjærer og godgjør seg i kroppen, slik at vi kommer oss gjennom de to dansene uten for mange feil. Men foreløpig har vi verken kommet oss gjennom tangoen eller jive'en uten at jeg har kløna det skikkelig til. Og stakkars Alexandra; om 8 dager skal hun danse VM i Århus, og må også trene mye proffdans med sin egentlige partner i disse dager. Hun trener fra 8 om morgenen til 23 om kvelden, vekselsvis med meg og Thomas (han proffe, altså). Da skal ikke jeg klage, i hvert fall. VM i Århus, Danmark starter 25. november - dagen etter en eventuell finale i "Skal vi danse".

Fortsatt litt spooky bilde
Dansesatan har fortsatt kontroll på "Skal vi danse", virker det som. For som jeg skrev om i et tidligere innlegg var det jo veldig rart at vi stilte oss opp akkurat som vi gjorde på det første pressebildet som ble tatt av oss. Fortsatt står vi sammen, vi som er igjen. Og i utkanten av rammen står Steffen og Bettan, som gikk ut forrige gang og gangen før der igjen:
spooky3

En liten hilsen før semifinalen
Her er en videohilsen fra Alexandra og meg etter de siste prøvene i TV2's studio torsdag ettermiddag:

 

Hilsen fra oss. Musikken i bakgrunnen er den vi skal danse tango til imorgen.

Backblogg (old news)

Jeg har ikke skrevet noe på en stund, og burde vel ha oppsummert forrige sending og dansingen tidligere, men jeg har rett og slett ikke hatt tid og ork. Det har vært veldig mye trening og andre ting ifm med programmet, og i ledige stunder har jeg vært ganske så skutt. Dvs; jeg skrev vel egentlig det som står under her på mandag, men fikk ikke gått gjennom det og lagt det ut før nå. Så dette er vel egentlig innlegget som skulle kommet på søndag/mandag - og så kommer det et mer oppdatert innlegg i løpet av senkvelden. (Jeg har registrert at enkelte er skuffet over at det ikke har kommet noe fra meg på en stund, men det har seg også sånn at det ikke er så gøy å skrive bare for å skrive, men morsomst når jeg har ordentlig med overskudd og har noe på hjertet. Snart blir jeg mer engstelig for at det skal gå dårlig med bloggen enn med dansen... og det er jo ikke riktig fokus, kanskje. Det er ikke "Skal vi blogge" jeg er med i... høhø.)


wienervals
Felles wienervals. Hyggelig, det.

Forrige fredag var det chachacha og wienervals som sto for tur for vår del. To danser, men likevel var det bare chachacha'en som hadde koreografi som måtte huskes. I wienervalsen var det viktigste å lære seg teknikken og få så bra bevegelse som mulig rundt gulvet i høyre-og venstrevendingene. Man kan gjøre mer avanserte trinn i wienervals, men det var det ingen som tok sjansen på. Neste fredag blir det nok litt vanskeligere for da har vi to selvstendige koreografier som skal læres og fremføres best mulig. Lurer på hvordan det skal gå. Har vært vanskelig nok med én dans pr uke.

chachacha

Chachacha'en
Chachacha er jo i nær slekt med rumba, og etter rumbaen i andre program hadde jeg ikke lyst til å gjøre de samme største feilene; et hode som stikker litt for langt frem, og litt for ubestemt overkropp og armer. Men det skjedde igjen, selv om det kanskje var litt forbedring nå i chachacha'en. Det er så rart, for man tror og føler virkelig at man gir alt utpå gulvet der, men når man ser det i ettertid så skjønner man at det liksom er dobbelt så mye å gå på i holdning, energi og renhet i bevegelsene. Man tror man gir 110%, men så er det så mye å gå på. Tror ikke det går an å overdrive, egentlig. Så 36 poeng for chachacha'en var vi strålende fornøyd med. 3 poeng opp fra rumbaen.

Wienervalsen
Fellesvalsen var mest av alt hyggelig og gøy, og det var egentlig bare litt beroligende å være alle sammen på dansegulvet på én gang . Selv synes jeg (og Alexandra) at vi holdt stilen bra, hadde god bevegelse over gulvet og at det i det hele tatt var greit danset. Men dommerne spriket jo ganske bra i karakterene (7+6+10+8). Jeg vet ikke hva det kommer av, for vi fikk jo bare muntlig tilbakemelding fra Tor Fløysvik som mente wienervalsen var min dårligste standardprestasjon så langt - og ga 6'eren. Cecilie ga sin første 10'er til vår wienervals uten at hun fikk begrunnet det. Enten så har de sett på oss på helt forskjellige tidspunkt, eller lagt vekt på helt forskjellige ting. Jeg hadde egentlig null forventninger til hva vi skulle få av karakterer etter den dansen, men ble mer overrasket over Cecilies 10'er enn Tors 6'er.

Bettansynger
Bettans comeback. Bettan satt ringside og så på "Skal vi danse" sist fredag, og sto også for pauseunderholdningen mens nyhetene gikk på TV2. Hun sang OG spilte bass! Det er vanskelig, det. Vanligvis er det Tommy som har sunget "Let me entertain you" i pausen, men han var litt syk og tufs denne fredagen, så det var sikkert bra med en vikar.

Siste lunsj med Steffen

Steffen og Ingrid Beate måtte forlate parketten forrige fredag, men jeg tror Steffen syntes det var helt greit å gå ut nå. Han fikk jo være med i 8 porgrammer, og den eneste dansen han ikke fikk brynt seg på var jive. Dessuten har han pendlet Tønsberg-Oslo nesten hver dag i 3 måneder nå, så jeg tror han koser seg nå med et litt roligere liv. Det var utrolig gøy at han var med så lenge, og han ble jo bare bedre og bedre. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med lunsjen neste fredag, men Ingrid Beate har tilbudt seg å stille opp hvis hun er i nærheten. Og det er jo nesten Steffen. Forøvrig virker det som om de to hadde veldig mye gøy sammen, og de var et lungt, fint og morsomt par - både på parketten og på privaten.


Siste lunsj
Siste lunsj med Steffen. Like blid som alltid - både før han gitt ut, og etter at han gikk ut.

Tango og jive
Neste fredag er det tango og jive som står for tur for Alexandras og min del. Susann skal danse quickstep, og Tone paso doble - i tillegg til jive. Vi har jo alle danset jive før, men har fått tildelt ny musikk og må lære oss hver vår nye koreografi. Men tangoen er tøffest for min del foreløpig. Den er så ulik alt annet jeg har vært borti så langt. Det er en standarddans, men er i uttrykket mer lik en latindans med sin lidenskap og aggresjon til veldig taktfast musikk. Så det blir nok en god del trening denne uken, ja.


"Skal vi danse" er bare gøy
Selv om en finale nå ikke er langt unna for to av parene, er nok forholdet oss deltakerne imellom mer rolig og avslappet enn mange kanskje skulle tro. Det er rart å merke at så mange "utenfor" har relativt sterke meninger om hvorvidt enten Tone, Susann eller jeg bør gå videre eller til topps i "Skal vi danse". Vi tre gjenstående parene er ganske så fornøyd med å ha kommet så langt vi har kommet, og jeg tror ikke at noen av oss blir superskuffet om vi skulle gå ut NÅ. (Selv om alle, inkludert meg selv, selvfølgelig har et ønske om å gå videre når finalen er så nærme). Men vi er bare tre dansepar som gjør så godt vi kan fra uke til uke i et uhøytidelig underholdningsprogram, der resultatet ikke på noen som helst måte får langsiktige konsekvenser for noen av oss. Dette har så langt bare vært moro fra ende til annen, og det at det skjer ting i dommerpanelet og fra seernes side som overrasker og skaper debatt er jo nettopp det som gjør dette konseptet til et tv-program, ikke bare en ren dansekonkurranse. Men i gangene på Dansefabrikken er det fortsatt bare fred, ro og veldig bra stemning.

minidansefans2
Alexandra og jeg i prat med noen minidansefans etter sending forrige fredag.


Finnes det en dansesatan?

Skumle bilder
Da vi amatørdanserne ble presentert på TV2's høstlansering i Bergen i august, ble bildet nedenfor tatt som det første offentlige pressebildet av oss. Nå er vi fire par igjen - og skumle tilfeldigheter (eller skjebnen eller dansesatan) ville ha det til at vi fire siste amatørdansere stilte oss ytterst til høyre på bildet. Hm. (Og Bettan er den første utenfor den røde rammen, hun gikk ut forrige gang). Det er jo ingen bestemt rekkefølge på hvordan folk har gått ut i forhold til bildet, men alle på venstre side er altså ute:

Spooky1
Det første bildet av oss. Spooky!

Mon tro hvordan det røde rammen vil se ut etter fredagens sending? Skal det fortsette slik blir Steffen vinneren av "Skal vi danse?", med mindre rammen begynner å spise seg innover fra den andre siden snart.

Den første annonsen som ble trykket av oss var også litt mystisk, inntil for en uke siden. Da var alle de gjenværende fem parene på venstre side - og alle til venstre for lysekronen, bortsett fra Steffen. Men så røyk jo Bettan ut, og bildet ble ikke så spennende lenger:

spooky2a
Den første annonsen av oss. Spooky den også, inntil for en uke siden. (Klikk på bildet for større versjon)

Disse bildene har sikkert ingenting å si, men det er jo litt rart at det har blitt som det har blitt. Skjebnen for resultatene fremover ligger nok kun i våre føtter - og seernes tomler. Hvis ikke dansesatan har fått seg mobiltelefon og et romslig kontantkort, da.

Og nå: Chachacha og wienervals

Sist fredags prestasjon er nok den jeg er mest fornøyd med så langt resultatmessig. Vi hadde en litt treg uke, quickstep'en satt ganske dårlig på torsdag, og prøvene på fredagen gikk ganske så i dass. For første gang følte vi at det var litt krise i leiren, for jeg klarte ikke å danse dansen gjennom uten at jeg feilet såpass at det hele stoppet opp. 2-3 timer før sending var stemningen ganske trykket hos team Kakurina/Ødegård. Jeg vet ikke helt hva som skjedde på disse timene, men nervøsiteten ga meg vel et slags ekstra fokus da vi entret parketten og måtte danse, slik at jeg klarte å danse quickstep'en gjennom uten altfor grove feil for første gang. Jeg snubla likevel ganske greit på siste langside inn mot midten, noe dommerne tydelig så, men de tilga oss fordi jeg kom inn i takt igjen kjapt nok. Og det hele resulterte i 10+10+9+8, over all forventing, og er som sagt det resultatet jeg er mest glad for så langt, selv om vi poengmessig gjorde det hakket bedre i sambaen. Nå har vi fått førsteplass hos dommerne i 4 av 7 danser, og nå 3 førsteplasser på rad. Jeg håper virkelig ikke at seerene regner med at vi kommer oss videre på "egenhånd" for det. Fra nå og utover trenger vi alle de stemmene vi kan få!

quickstep
Quickstep

Slutt for Bettan og Mats
Nok en gang viste det seg at det er livsfarlig å havne midt på treet etter at dommerne har sagt sitt, selv om "midt på treet" nå ikke lenger betyr "middels godt". Det betyr "veldig bra" ettersom det er blitt utrolig tett mellom parene poengmessig. Og Bettan og Mats danset skitbra på fredag, men havnet på en tredjeplass av fem hos dommerne, og måtte forlate konkurransen fordi de tydeligvis ikke fikk nok seerstemmer. Det var nok en gang et uventet utfall, men overraskelsene har jo stått i kø i dette programmet. Og så entusiastiske og positive Elisabeth og Mats har vært til alt, alle og konkurransen hadde det vært moro å ha dem med videre. Ærlig talt så jeg på dem som et bænkers finalepar. Og det tror jeg at veldig mange andre også gjorde.

Bettan52
På femteplass. Elisabeth med 5-kappen som Alexandra og jeg brukte etter vår Paso Doble fredag for to uker siden. Nummer 5 er vårt stemmenummer, men det ble også altså en femteplass for Elisabeth og Mats i "Skal vi danse?".

Chachacha og wienervals
Kommende fredag skal alle parene danse to danser: Alexandra og jeg har chachacha, Susann og Asmund har paso doble, Tone og Tom-Erik har quickstep, og Steffen og Ingrid Beate har engelsk vals. I tillegg skal alle parene danse wienervals samtidig på gulvet. Vi var ganske sikre på å få chachacha denne gangen i og med at det er den eneste latindansen vi ennå ikke har danset, samtidig som vi hadde standarddans i forrige program. (For vår del er det nå bare standarddansen tango som gjenstår dersom vi kommer videre etter kommende fredag). Chachacha passer oss ganske godt, tror jeg, og vi har fått bra musikk. Ikke så veldig kjent låt ("Tres Deseos"), men den er perfekt til chachacha. Foreløpig synes jeg at wienervalsen teknisk sett er vanskeligere enn chachacha'en. Wienervalsen går veldig fort, og skal sveve lett og jevnt over gulvet uten like mye "hev og senk" som i engelsk vals. Fotarbeidet er også en god del annerledes, men er lievel lett å blande med den mye langsommere engelske valsen. Sånn sett tror jeg at Steffen har den vanskeligste oppgaven av alle kommende fredag; han skal danse både engelsk vals og wienervals i samme program.

Fire få
Mandag hadde vi fellestrening på wienervals i TV2-studioet. Det er veldig rart å ha blitt fire par; vi er så få, og det er så vanskelig å forstå at alle er tilstede når vi nå bare er åtte mennesker, imotsetning til 20 som vi var i starten. Men selv om det nå nærmer seg slutten av konkurransen er det en ganske avslappet stemning oss parene imellom. Jeg tror at alle er veldig fornøyd med å ha kommet så langt som vi har gjort, og det er ingen krise å bli stemt ut nå selv om alle garantert vil gjøre sitt beste fremover. Vi har jo sett overraskelser tidligere, og ingen føler seg sikre. Det er bare å køle på.

3proffer
Alexandra, Asmund og Ingrid Beate - tre av de fire siste proffdanserne igjen, i tillegg til Tom-Erik. Her sitter de og diskuterer hvilken låt de har lyst på til en eventuell finale-freestyledans. Vi må nemlig bestemme oss for den innen kommende fredag. Selv om kun to av parene skal til finalen.

Overtro og lykketruse
Etter hvert har nok flere av oss fått mer og mer faste rutiner før hver sending. Steffen og jeg har hatt vår sedvanlige lunsj i 15-tiden hver fredag; vi har alltid sittet ved det samme bordet, har alltid drukket det samme, og har alltid bestilt rett nummer 13(!) fra den kinesiske menyen. Men sist fredag var stambordet vårt opptatt, og vi måtte pent sette oss ved et annet. Vi ble begge litt urolige for at dette skulle betyr ulykke for en av oss. Heldigvis gikk DET bra, så da er det vel ikke bordet som betyr noe, men nummeret på retten. Videre har jeg det sånn at jeg MÅ se hvor de jeg kjenner sitter i salen før sendingen starter, hvis ikke blir jeg rar. Og Tone kunne idag fortelle at hun alltid bruker samme truse under hver sending. Hehe. Men jeg regner jo med at hun vasker lykketrusa fra fredag til fredag, da...
ToneogTom2
Tone og Tom-Erik fra mandagens fellestrening i wienervals. Jeg har ikke noe bilde av Tone i lykketrusa, men det kan jo hende at boxeren til Tom-Erik også kan gi gode resultater neste fredag.

ToneogKri
Tone er kjent for å ha tunga ute. Denne gangen havnet den i øret mitt, rett etter fellestrening med wienervals. Mon tro om det betyr lykke?


Dansedrømmer

Jeg har ikke så mye å si om konkurransen og fredagens quickstep og alt det der akkurat nå. Det ville blitt å gjenta seg selv; alle danser er vanskelige, jeg har ikke full kontroll på beina, og jeg er nervøs for morgendagen. Blablabla... Men det er utrolig hvordan disse dansegreiene preger en, i både våken og ikke-våken tilstand. Dagene styres av dans, jeg tenker mye på dans, og ikke minst drømmer jeg om dans. Eller - i hvert fall om ting som er danserelatert på en eller annen måte, og noen av drømmene husker jeg spesielt godt:

Den første drømmen jeg kan huske fra da vi begynte med dansingen var at Finn Schjøll (som var med i "Skal vi danse" forrige sesong) hadde hengt opp hundrevis av klessnorer på kryss og tvers i leiligheten min så det nesten ikke var mulig å komme seg fram uten å dukke eller krabbe. Det hang ikke klær på dem, men han sto ved utgangsdøren og klappet og håpet at jeg skulle finne fram til ham i labyrinten han hadde laget. Da jeg tilslutt kom fram til der han sto, sa han noe i duren om at "gutten min, du må få deg ny garderobe, vet du". Også var Thomas Numme(!) og en venn av meg (Jonas) der også, og de var veldig enig med Finn. Rare greier.

sover
Sover tungt på nachspiel hos meg selv. Vet ikke hvem som har tatt bildet. Håper at det ikke var Finn Schjøll som knipset, i hvert fall. Men mulig at jeg drømmer om ham her.

Senere drømte jeg at Tone (Damli Aaberge) egentlig var søsteren min, og at vi prøvde å finne ut av om vi enten hadde felles far eller felles mor. Og den som skulle hjelpe oss med å finne ut av dette var Unn-Grethe som er presseansvarlig for "Skal vi Danse?". Det viste seg at det var HUN som var vår felles mor, og vi ble alle veldig glade. Heretter skulle vi finne på masse bra ting sammen og sånt; reise og lage plate sammen. Endelig var vi en familie, liksom.

Og natt til igår drømte jeg at Bettan og jeg spilte curling mot hverandre. (Jeg har aldri spilt curling før). Bettan klaget over at curling var vanskeligere for henne fordi hun hadde høye hæler på isen, mens jeg klaget over at det var vanskeligere for meg fordi jeg ikke kjente Hanne Krogh. Hanne Krogh var nemlig dommer i curlingkampen, og partisk i Bettans favør etter min mening. Etter en liten krangel utviklet det hele jeg til å være skjult kamera på et casino i Las Vegas, men så er alt bare surr. Husker ikke mer.

Men den sjukeste drømmen var nok der jeg og Christer (som forlot oss i program 2) spilte inn en erotisk film sammen med noen damer hjemme hos programdirektør Nils-Ketil i TV2 i hans hjem på Røa, med latinskoene på. Nils-Ketil hadde også latinsko av en eller annen grunn. Detaljene videre er noe vage, men bør likevel forbli i mitt hode, tror jeg. (PS! Det var ikke fysisk kontakt mellom Christer og meg i drømmen! Jeg er heterofil, og det er Christer også. Og Nils-Ketil er familiemann. Dessuten var det bare en dansedrøm. Eller på kanten til et dansemareritt, kanskje.)

Og nå skal jeg drømme om at quickstep'en imorgen går bra. Natta!


Paso i boks! Quickstep neste.

For andre fredag på rad fikk vi mest poeng av dommerne, denne gangen likt med Bettan og Mats. Og det var jo faktisk ekstra hyggelig - å dele den gleden med noen andre. Jeg hadde ingen spesielt god følelse før sending denne fredagen. For det første var vi startnummer 1, og for det andre hadde jeg lært meg starten med kappesvinging og sånt samme morgen, og følte ikke at den satt som den skulle. Men det gikk jo bra for det! Det var egentlig ganske behagelig å være startnummer 1 etter endt dans. Da kunne vi bare sitte og se på de andre nervøse parene som ikke hadde gått på gulvet enda...

ser opp
Sånn ser det ut i studio under nachspiel-sendingen. Alle sitter og ser på monitorene som henger langt oppunder taket når de viser de forhåndsproduserte innslagene. Ser mer ut som et møte i whiplash-foreningen.

Forrige uke var egentlig en ganske dårlig treningsuke, jeg var ganske umotivert, og vi lå langt bak med Paso'en en god stund før den begynte å sitte ganske greit torsdag ettermiddag. Alexandra var veldig bekymret på tirsdag og onsdag. Av en eller annen merkelig grunn bruker jeg ekstremt lang tid på å huske trinn i enkelte danser, og av en eller annen enda merkeligere grunn er det de dansene jeg har slitt mest med å huske som til slutt har gått best; rumba, samba og paso doble. Kanskje de har gått best fordi jeg virkelig har måttet konsentrere meg og være fokusert når vi har entret parketten. Man MÅ liksom være litt nervøs når man går på gulvet, hvis ikke går det galt. Som før jive'en i tredje program, da var jeg ikke nervøs i det hele tatt, men rota med trinn og fikk meg tilslutt en på tygga av Alexandra. Så det å slite litt og være nervøs er tydeligvis bare positivt.

gkn
Her blir mine foreldre og jeg intervjuet av God Kveld Norge etter endt sending. Mamma har jo grodd fast i studio snart...

Trude og Tom-Arild
Hittil har det jo kun skjedd to ganger at det paret som har ligget sist er det paret som har gått ut. Så nå blir jeg ikke så sjokkert lenger når det er noen litt lenger opp på lista som forsvinner. Det er bare å innse at ingen er trygge, uansett hvor godt man danser. Men leit er det likevel; Trude har jo vært solstråle nummer én på dansefabrikken, og Tom-Arild er jo mister "Skal vi danse". Kan tenke meg at de begge gjerne skulle kommet lenger. Det skulle jeg også ønske. Samtidig er det hyggelig at Steffen fortsatt henger med, for det betyr at jeg ikke er eneste amatørdansemann igjen, pluss at det blir lunsj på kinarestauranten vår også neste fredag!

festfolk
Steffen, Ingrid Beate, Ingar, jeg og Alexandra ute og tar noen drinks etter sending på fredag. Hyggelig at Ingar kom på sendingen. Forrige fredag rømte han til Valdres. Therese og Jeanette var også og så på denne fredagen.

Quickstep neste: Gøyal dans, tragisk låt
Alexandra og jeg skal danse quickstep neste fredag. Det er en av de dansene jeg kanskje har gledet meg mest til å lære, men jeg må ærlig innrømme at gleden over å få quickstep sank dramatisk da vi fikk musikk-cd'en i hånda: "Mrs. Robinson" med Simon & Garfunkel. Det er jo en grei låt i seg selv, men den egner seg IKKE til quickstep. Den er så flat og lite spretten at jeg ikke skjønner helt hvordan man skal dansehoppe til den. Det er bare kassegitar og en tynn hi-hat som danner rytmen. Jeg tror vi må ta en prat med kapellmesteren og høre om han kan jazze den opp littegrann. Men alt i alt har Alexandra og jeg vært ganske heldige med musikken så langt, sangene har stort sett vært godt innenfor dansesjangeren sin. Men denne gangen ble det skivebom. Det er likevel ikke stort vi kan gjøre med det, vi må trene og trene, og på fredag er det frem med kjole og hvitt, standard-holdningen, Fløysviksveis og glattbarbert ansikt. Æsjameg... (Forøvrig skal Steffen danse rumba, Tone chachacha, Susann tango og Bettan har slowfox).

Orket ikke trene i dag
Vi skulle egentlig ha trent i dag (søndag), men jeg orket rett og slett ikke. Ikke fordi jeg er fysisk sliten, bare fordi det tar på mentalt. Man trener og trener hele uka for å prestere best mulig på fredag. Så kommer lørdagen, og man kan bare trekke den forrige dansen ned i dass og starte heeelt på ny med kliss ny dans. Tror ikke Alexandra setter veldig pris på at vi har en dags pause i dansingen, men jeg MÅ ha litt luft. Jeg blir gal av å måtte danse hver eneste dag. Og en dag fri bare hjelper på motivasjonen. Det gikk jo greit forrige uke, i hvert fall. Da hadde jeg også søndagssyndromet. (Nå skal det jo også legges til at jeg var i to 30-årsdager på lørdag, da...)

tv
Ingen dansetrening i kveld. Bare glane på boksen. Ganske så godt for kropp og sjel!


Matador med én arm

For første gang skal vi alle på fredag danse helt forskjellige danser. Det blir litt rart for oss, men for seerne sikkert et fint og variert program; Steffens smidige slowfox, Tones lidenskapelige Tango, Susanns eksotiske (erotiske?) hoftevrikk i chachacha, mens Trude og Bettan står for showet med hendholdsvis quickstep og jive. Alexandra og jeg har Paso Doble, tyrefekterdans. Hun er kappen, jeg er matadoren.
Eller dans og dans... føler at det mer er teater enn dansing, og at det blir vanskelig å imponere ordentlig med den.

Pasotrening
Klar til løft og snurr på Paso-øving. Alexandra lukker øynene i håp om at dette skal gå bra. I ni av ti tilfeller havner hun med et brak i gulvet og får vondt i skinka.

Og det som er litt balle er at matadoren har fått en dum låsning i venstreskulderen som gjør at han ikke kan løfte armen mer enn til litt under skulderhøyde. Det knaser og knekker i skulderleddet og gjør møkkavondt. Det sier bare stopp. Sånn går det ikke an å ha det når man skal fly rundt og fekte med kappe, strekke strake armer i været og kaste Alexandra rundt. Så vi har faktisk ikke fått øvd inn de fire første åtterne og slutten enda på grunn av min ubrukelige venstrearm. Men jeg har fått sniklåne Bettans naprapat fredag morgen, i håp om at det skal hjelpe. Det gå bra, så vi kan få øvd inn den manglende koreografien tidlig fredag.

I tillegg er vi startnummer 1 imorgen. Ingar hadde også startnummer 1 og Paso Doble da han røyk ut for to fredager siden. Ulykkeskombinasjon. Foreløpig har vi hatt ganske sene startnummer, men denne gangen må vi gå rett fra introduksjonsbiten (nedover trappen) til å stille oss klare til å danse i hjørnet ved parketten med én gang. Gruer oss litt til det.

gulvet
Og her ligger hun på gulvet etter nok et mislykket kast. Hun har en ganske blå rompe nå.

OG: Tusen takk for alle hyggelige kommentarer siden sist innlegg (mandag). Over 500 hilsner, det er veldig stas for både Alexandra og meg. Vi skal gjøre vårt beste på fredag, uansett.


10+9+9+10... Tusen takk! Nå skal ballene frem!

Det var veldig som vi ble overøst med gode ord og poeng fra dommerne denne gangen. To 10'ere var veldig, veldig morsomt å få. Om de var fullt fortjent er jeg litt usikker på i og med at jeg glemte trinn og var litt ute av dansen et par steder. Men jeg skal kanskje ikke si sånt - det gikk jo veldig bra, og vi er superfornøyd med fredagens resultat. Jeg må dessuten berømme min fantastiske danselærer for å ha nådd et av målene hun satte seg: "Vi SKAL vinne sambaen hvis vi kommer så langt", sa hun for nesten to måneder siden.

poserer
Veldig fornøyde dansekompiser poserer for pressen etter 38 av 40 mulige sambapoeng.


Autograf
Tommy ville så veldig gjerne ha autografen min etter sending på fredag. Damen i rødt i bakgrunnen er Ingerid Medhus, pressesjef i den konkurrerende tv-kanalen TVNorge. Hun har jeg faktisk forsøkt å danse med på en av TVNorges fester for et par år siden. Jeg er lei for å si det, men jeg tror at hun hadde kommet på førsteplass i "Skal vi downse". Hun skylder rytmesans. Men er veldig hyggelig, da...

Snim
Min bror og jeg etter sending sist fredag (jeg ser utrolig giftig ut her). Han heter forresten Lasse Ødegård, og har nøyaktig samme navn som en av norges mest meritterte mannlige dansere gjennom tidene. Danseren Lasse Ødegaard vant VM i standarddans så sent som i 1990, med sin partner Laila Kragebøl.

Hadet til Eirik og Therese
Det er alltid trist at noen må forlate konkurransen, for alle bidrar med "sitt", både i programmet og sosialt sett. Og Eirik og Therese må ha vært det blideste og mest hardtarbeidende paret av alle. Men nå måtte de altså ut, og "Skal vi danse" har mistet to av sine aller mest markante profiler. Det er synd for seerne, og synd for oss. Eirik dro kanskje ikke gjennomsnittet på dansekvaliteten i programmet nevneverdig opp, men at gjennomsnitts-IQ'en på deltakerne har falt dramatisk etter at han gikk ut, er det ingen tvil om. For en smart og morsom fyr! Tror at Bettan, Tone, Susann, Trude, Steffen og jeg har like mye IQ til sammen som han har alene.

Paso Doble neste - ballene frem!
Neste fredag skal alle danse forskjellige danser. Alexandra og jeg skal danse Paso Doble til "Viva España". Susann har chachacha, Tone har tango, Steffen har slowfox, Trude har quickstep og Elisabeth har jive. Det blir litt rart å ikke ha noen å sammenlikne seg med, på en måte. Jeg trodde Paso Doble skulle være relativt enkelt, men etter første trening må jeg nok en gang innse at alle danser har sine utfordringer. Og ballene skal FREM, sier Alexandra hele tiden. Snart drar jeg dem ut av buksesmekken hvis hun fortsetter å mase sånn. Da kan hun i hvert fall ikke klage... Og ikke Trond Harr heller.

Spill HARR-BINGO!

Dommer Trond Harr er kjent for å ta utgangspunkt i de forskjellige sangtitlene når han gir tilbakemelding til parene etter endt dans.

Her lanserer jeg det nye spillet HARR-BINGO, der jeg utfra de forskjellige parenes samba-låter har satt opp hva dommer Harr kan komme til å si etter hver dans til de forskjellige parene kommende fredag - med to alternativer per låt; enten en positiv eller negativ kommentar.

Kryss av i rutene ettersom Trond Harr faktisk sier noe i nærheten av de tenkte sitatene under, og får du tre på rad, kan du rope ut "HARR-BINGO!!!".

bingoliten

Tallene til venstre angir hvilken rute du skal krysse av i dersom Harr sier noe i nærheten av det forventede sitatet:

Susann & Asmund - "La Bamba":
1: "Jeg visste ikke hva La Bamba betød før nå. Det må bety noe i duren 'topptrent håndbalspiller som er blitt forvandlet til en svane' ".
2: "Dette var tungt, stivt, og veldig lite grasiøst. Fra nå av kaller jeg deg "La Bomba""

Elisabeth & Mats - "Dancing Queen":
3: "Ja, Bettan! Jeg kroner deg herved til kveldens dansedronning!"
4: "Det var vel ikke akkurat noen dansedronning vi så utpå her. Jeg vil heller kalle deg en danse-hoffnarr."

Eirik & Therese - "Kiss Kiss":
5: "Kiss Kiss - det er ett kyss til dere hver, og det fortjener dere virkelig nå!"
6: "Hvis noen skal kysses et eller annet sted etter denne dansen, må det være i ræva."

Tone & Tom-Erik - "Not Unusual":
7: "Det er ikke unusual at du er praktfull, Tone. Du er nok en gang en svane i Tom-Eriks armer!"
8: "Det er ikke unusual at du sliter litt med latindansene, Tone. Men det er heller ikke unusual at jeg gir deg en 9'er uansett. Du er jo en svane i Tom-Eriks armer!"

Steffen & Ingrid-Beate - "Hips Don't Lie"
9: "Hoftene dine løy ikke! Og jeg lyver ikke når jeg sier at dette var veldig bra!"
10: "...eller Hips Don't Move, burde vel heller sangen hett."

Trude & Tom-Arild - "Mr. Melody"
11: "...du viste oss at du hadde rytme, og du fulgte melodien helt nydelig. Fra nå av vil jeg kalle deg Miss Melody!"
12: "Denne sambaen hadde ingenting med Mr. Melody å gjøre. Du så mer ut som Mr. Bean utpå der, Trude."

Kristian & Alexandra - "Livin la Vida Loca"
13: "Jeg blir helt loco av de hoftebevegelsene dine! Harrrrrrr, harrrrrr...rrrrrr."
14: "Du glemte trinn, og så jo rimelig loco ut utpå der. Du burde heller være med i 'Skal vi Downse' "

Ingar HELGEN Gimle

For en merkelig konkurranse. For et merkelig utfall. Ingar og Gyda måtte ut på fredag, og det var så sjokkerende, ufortjent og trist som det går an å bli. For det første har Ingar gjort det ekstremt bra i "Skal vi danse", for det andre har han og Gyda vært en av de viktigste sosiale faktorene til at det har vært hyggelig å være med som deltaker i programmet så langt. De var mine definitive favoritter til å vinne hele greia - eller i det minste komme til finalen. Og hvis vi summerer opp dommerpoengene så langt, er Ingar og Gyda det paret som har fått nest mest poeng tilsammen. Og da skal man IKKE ryke ut av en dansekonkurranse, synes nå jeg.

siste måltid
Det siste måltid. Ingar, Steffen og jeg har hatt vår egen lille tradisjon med å spise på kinarestauranten ved TV2-studioet, og tatt en øl eller et glass vin for å roe nervene før generalprøven. Nå er vi bare to igjen. (Men kom gjerne innom i 15-draget, selv om du er ute av dansen, Ingar!)

Maria-effekten?
Mon tro om det samme har skjedd her som skjedde med Maria Haukaas Storeng da hun røk ut av Idol. Hun var en av de soleklare favorittene, lå høyt oppe hele veien, men plutselig og altfor tidlig datt hun ut av konkurransen pga for få seerstemmer. (Nå hadde jo hun en sjuk permanent under den sendingen, så det kan jo hende at hun egentlig ble felt av en eller annen puddel-effekt). Men jeg tror mange seerne tar det for gitt at enkelte par går videre uansett, og stemmer istedenfor på andre par. Jeg mistenker at det kan være noe liknende som har skjedd i Ingar og Gydas tilfelle. For de fortjente virkelig ikke å gå ut i program 4.

Ingar er IKKE Arne Marcussen
Hadde jeg vært jente, tror jeg at jeg ville giftet meg med Ingar. For makan til hyggelig, morsom, omsorgsfull, og ikke-egosentrisk person skal man lete lenge etter. Så, dere damer som kunne tenke dere en moden matador, med rytmesans sikkert også i sengehalmen, her er det bare å gripe sjansen. Ingar er en helgen!



Ajaj... litt feber og sånn.

De to siste dagene har vært litt tunge. Begynte å få litt feber på onsdag, og torsdag var jeg helt skutt. Så det har blitt litt lite trening denne uken. Dagen før dagen ble det mest danseteori over et par kaffekopper på Dansefabrikken, pluss tre gjennomkjøringer av slowfox'en på parketten i studio. Var veldig skjelven, og det føltes som om jeg skulle svime av et par ganger. Jeg håper virkelig at formen er bedre til sending på fredag. Har fått noe russisk vidundermedisin av Alexandra som forhåpentligvis gjør susen. Helt umulig for meg å skjønne hva det står på den russiske pakningen, så for alt jeg vet kan det være noe østblokk-Viagra som Alexandra har puttet i meg. Men man får sikkert bra holdning av det, da... 

Slowfox = Extreme Fløysvik Makeover?

Kommende fredag skal Alexandra og jeg danse Slowfox til "Stand By Your Man". Det er en standarddans, og betyr at jeg for andre gang skal ikle meg kjole og hvitt og blanke sko i "Skal vi danse".

Dommer Tor Fløysvik har mumlet til meg et par ganger noe om at han kommer til å kommentere, og kanskje trekke poeng, hvis jeg ikke klipper meg kort på håret til slowfox'en. For min del er det helt uaktuelt. Jeg er ikke danser av yrke, og har et liv utenom de 90 sekundene på parketten hver fredag. Hvis han vil kommentere det og trekke poeng, så får han heller gjøre det. Men det er vel hvordan man danser som skal telle mest, ikke hvordan man ser ut? Jeg har riktignok innsett at jeg må ta skjeggstubbene, og være glattbarbert for første gang på 7-8 år. Men jeg tar ikke en extreme Fløysvik-makeover. Skjegget vokser jo heldigvis ganske fort ut igjen, men jeg tror at jeg kommer til å holde meg innendørs en stund med mitt nye Fløysvik-babyface. (Ikke et vondt ord om Tor! Han er dansetrener og dommer i verdensklasse, og en veldig hyggelig mann. Men jeg er meg, gjør gjerne mye for dansen, men jeg gidder ikke forandre meg selv for å unngå kommentarer eller minuspoeng fredag.)

Kritor
Tor Fløysvik (t.v.) og meg med det som må være Fløysviks ideal-dansehår. Hans eget, altså.

Så, Tor: Jeg kommer ikke til å ha noe særlig sosialt liv de påfølgende dagene etter fredagen. Da håper jeg at du kommer på besøk, så vi kan se på reprisen av "Skal vi danse" sammen og sitte der med våre glatte fjes, drikke sherry og dra dansemiljøvitser for hverandre. Og du kan gjerne ligge over også! (Husk tannbørste og kam!)

Ellers...
Slowfox er en ganske teknisk krevende dans, men er nok ikke den mest underholdende å se på for tv-seerne. Den er litt som vals; skal være elegant og myk med mye bevegelse over parketten. Jeg sliter litt med at jeg er eneste amatørdansemann som skal ha denne dansen. (De andre gutta har Paso Doble  - tyrefekterdans.) Det er jo mannen som skal føre og holde "bildet" oppe i slowfox, så her har nok jentene en liten fordel fordi de danser med gutter som kan dette her fra før. Men vi får kline til igjen og håpe på det beste.

Blood on the dancefloor

Det gikk jo relativt bra på fredag, for selv om jeg gjorde veldig, veldig mange feil underveis fikk vi 29 poeng av dommerne og en tredjeplass for vår jive. Ingar var suveren, og fikk konkurransens første 10'er - veldig moro. Rekken med feiltrinn fra min side gjorde at jeg kom på etterskudd inn i en chassé, gikk forvirret rett fram istedenfor diagonalt ut til venstre, og fikk Alexandras albue midt på truten idet hun snurret rundt. Det smalt noe jævlig, og leppa sprakk ganske greit. Etter at dommerne hadde sagt sitt bar det rett på Volvat, der jeg ble limt og stripset i hui og hast for å rekke tilbake til siste del av programet. Lite ante jeg da jeg lå på legebenken at nettopp leppa mi skulle bli noe av det som fikk mest oppmerksomhet denne fredagen. Da jeg kom ut fra klinikken sto fotografer og journalister fra VG og Se&Hør der. Helt sykt at de henger seg opp i DET, liksom. De bryr seg ikke så veldig mye om selve dansingen, men er mest opptatt av alt rundt - som kjoler, muskelskader, uplanlagte kyss og leppesprekk.
Krisblod
Akkurat ferdig med jive'en, og har fått låne lommetørklet til dommer Harr for å stoppe blødningen på leppa. (Foto: Side2)

Hadet til Jeanette og Jan-Eric
Det var mildt sagt overraskende, og ikke minst utrolig trist, at Jeanette og Jan-Eric røk ut av konkurransen på fredag. Selv hadde jeg trodd at hun skulle komme veldig, veldig langt, og hun var også tippet som en av favorittene til å vinne hele greia hos enkelte bookmakere. Siden hun var i par nummer 6, og jeg er i par nummer 5, ble vi ofte stilt opp ved siden av hverandre - og jeg kommer aldri til å glemme de hyppige og yppige småklypene i rompa fra Roede junior. (Ikke sønnen hennes, altså... men hun)

Nu gaar alt saa meget bedre (men veldig sliten!)

Etter litt over fire intense trengingstimer torsdag, tror jeg vi begynner å få ting litt på plass. De verste feilene i fotarbeidet er i hvert fall ryddet av banen, og jeg tror også holdningen og spretten i kroppen er blitt noe bedre. Så er det bare å kline til i morgen, og håpe på det beste. Vi har liksom ikke hatt samme tiden og roen til å "flikke" på ting denne gangen. Ting blir som de blir, men det gjelder nok alle. Tror den største feilen jeg kan gjøre imorgen er å bli for ivrig og å ville for mye. Selv om jive er sprett og moro, så skal den være kontrollert og "ren". Nå er jeg så gåen i hodet og kroppen, og så tung og stiv i beina som jeg aldri har vært før. 5 intensive dager med jive har virkelig satt spor. Får håpe at stilkene blir lettere til imorgen...

jive_dans
Siste gjennomkjøring på jive'en torsdag ettermiddag. Begynner å bli gåen, og holdningen kollapser.

JIVE_sliten
Og sååå sliten blir man av å danse jive i fire timer. Digg t-skjorte, mettet med dansesvette.

Ikke akkurat Snurre Sprett

Nå er det bare halvannet døgn til neste sending - og turbo-jive. Trinnene husker jeg, men jeg har store problemer med å få det hele til å se lett og sprettent ut. Det skal være strake bein og tær, rak overkropp og høye, kjappe kneløft i Jive, men jeg er absolutt ikke der enda. Vi tok video av oss selv i dag for å gjøre et stilstudie av oss selv, og for første gang er Alexandra bekymret før neste sending. Joda, jeg danser i takt, men ser nok mer ut som en dritings kar i håpløs rorbu-swing med en nyimportert russerdame. Beina bare subber i gulvet, og overkroppen henger. Jeg prøver alt jeg kan for å sprette og se strak ut, men det holder bare i 5 sekunder av gangen. Håper virkelig at torsdagstreningen gjør underverker, og at beina og kroppen tilslutt kommer på lag med viljen. For den er det ikke noe å si på. Jeg var bekymret før rumbaen også (tydeligvis uten grunn), men denne gangen er det litt annerledes... Det går for FORT!

Tror egentlig at alle har fått litt tidspressjokk, med tanke på at vi nå bare har hatt 5-6 dager på å lære en helt ny dans, i motsetning til de to første dansene som vi hadde fem uker på. Alle er liksom hakket mer stressa oppe på Dansefabrikken enn tidligere... Uansett tror jeg at vi alle har bedre kontroll på kropp og bein enn danserne i denne videoen:

(PS! Dersom du ikke hører noe lyd - dra litt i lydkontrollen til høyre under videovinduet etter at du har trykket play)
Tips om denne videoen kom fra Tom-Erik.

Over 200 trinn i jive - på 90 sekunder

Ojojoj. Må si overgangen fra rolige vals og rumba til turbodansen jive har vært ganske stor. Har prøvd å regne ut hvor mange trinn vi skal gjøre i løpet av de 90 sekundene vi er på gulvet, og det blir et sted mellom 200 og 240 trinn, litt avhengig av hvordan koreografien tilslutt blir. I rumbaen kan det neppe ha vært mer enn 70-80 trinn - på samme tidsstrekk.

På den annen side er det faktisk lettere å huske koreografien i jive enn i vals og rumba, og det tror jeg har to grunner: Den ene er nok at jeg nå har blitt mer vant til å ta koreografi, og den andre er kanskje den at man nesten aldri står stille i jive; stilkene flyttes hele tiden med spark og chassé'er - det skjer noe hele tiden. På 2 treningsøkter á ca 4 timer husker jeg nesten alt hva jeg skal gjøre hvor med hvilke trinn og bevegelser. Men selve gjennomføringen og teknikken er mye vanskeligere i jive enn i vals og rumba (i hvert fall for meg),  så her gjenstår det mye arbeid i dagene frem mot neste sending. Vi har ennå ikke danset til "Wake me up before you go-go" i sitt egentlige tempo. Det går sinnssykt fort, og det å skulle sprette lett rundt på tåballene med strak rygg og fremskutt bryst på fredag virker som en umulighet akkurat nå. Men det tror jeg gjelder for stort sett alle fire parene som skal danse jive. Jeg er dessuten den eneste amatørgutten som skal danse jive. Ingar, Steffen og Eirik skal "kose" seg med tango. Susann, Tone og Trude er de andre i jive-puljen etter at Christer forsvant. Og utfra det lille jeg har sett av jive-jentene hittil så gjør de seg definitvt bedre som sparkepiker enn jeg gjør meg som sparkegutt.

Ikke så lost likevel!

Hurra! På fredag danset Alexandra og jeg oss til høyest poengsum fra dommerne og dermed en slags førsteplass. (Vi får ikke vite hvordan seerene har stemt). Det hadde jeg absolutt ikke ventet da vi gikk på gulvet. Har slitt forferdelig mye med å huske å huske trinnene i rumbaen, men fredag rota jeg bare på ett trinn inni midten der et sted. Gøy å "vinne", men det som er enda morsommere er at det kom en guttedanser på andreplass også. Ingar overbeviste stort igjen, og han og Gyda endte 2 poeng bak oss. Egentlig hadde det vært hyggeligst om han vant, for han fylte 50 år dagen før, og det hadde jo vært en fin bursdagspresang. Men sorry, jeg klarte ikke danse dårligere... høhø. Eller kanskje var det det ikke planlagte trutkysset på slutten av dansen som gjorde susen i vår favør...

rumbakris
(Foto: Paul Weaver, Side2)

Exit Christer og Lena
Noen måtte jo ryke ut fredag, og det hadde vært trist uansett hvem som måtte forlate konkurransen, men det ble altså Christer og Lena. De tok det med fatning, og jeg tror egentlig at mannen til Lena er ganske fornøyd med å få henne tilbake. Men det er jo dritt at de ikke kommer til å være på Dansefabrikken eller på sending sammen med oss mer.

Jive neste. Dårlig tid!
Rett etter sending fredag fikk vi vite hvilken dans vi skulle øve inn til neste sending. Det ble jive på oss, til "Wake me up before you go-go". Bra at vi fikk en litt mer hurra-aktig dans enn de vi har hatt hittil. Men nå har vi sinssykt dårlig tid; vi fikk ikke trent lørdag, så først søndag morgen kommer vi igang med jive'en. Det betyr at jeg i praksis har 5(!) dager på meg for å lære grunntrinn og koreografi. Det skjønner jeg ikke helt hvordan skal gå til. Valsen og rumbaen har vi jo hatt ca 5 uker på. Nå er det 5 dager! Hjælp.

Too Lost in Rumba

Kommende fredag er det latin- og kjærlighetsdansen rumba som står for tur for Alexandras og min del, til Sugababes’ ”Too Lost in You”. Jeg sliter ganske mye mer med den enn med engelsk vals. Idag er det onsdag, og vi har enda ikke danset rumbaen gjennom uten at jeg har glemt trinn, kommet helt ut av det eller mistet Alexandra i gulvet. Egentlig burde vi nå vært der at vi mer ”pyntet kaka” istedenfor å terpe trinn. Men det kommer seg, dag for dag, time for time. Foreløpig føler jeg meg mer vel i rollen som en standarddansegutt enn en latinoboy. I rumba er det så mange rare hoftevrikk, utstrakte armer her og der, og ikke minst en svær porsjon passion som skal ut gjennom kropp og blikk. Men det er jo bare å kline til og håpe på det beste...


Første sending, første dans

Puh! Så var første program over. Fem par danset engelsk vals, og fem par danset cha-cha-cha. Valsefolket skulle vise eleganse, mens chachagjengen sto for showet. Og Ingar (og Gyda, da) var nok den som imponerte meg aller mest med sitt forrykende chacha-show. Han var helt rå. Merkelig nok synes jeg stemningen blant deltakerne var hakket mer nervøs på prøvene onsdag enn på selve premieresendingen fredag. I hvert fall var jeg selv mer avslappet da Alexandra og jeg gikk på gulvet under sending. På onsdag skalv jeg noe helt sinnsykt i både armer og bein, selv om det ikke var publikum til stede. Og skjelvingen ga seg ikke før to timer etter prøvene, etter å ha lammet den med noen glass vin.

prøver
En slags avslutningsmanøver på valsen under generalprøven. Her var jeg så pissnervøs som jeg aldri tidligere har vært i hele mitt liv...

Slinger i valsen
Alexandra og jeg kom på gulvet som femte par og tredje engelske vals for kvelden. Valsen vår gikk helt ok, men det var ikke akkurat den beste versjonen vi har prestert – den tror jeg vi gjorde torsdag ettermiddag. Alexandra gjorde selvfølgelig sakene sine perfekt på premieren, men selv gjorde jeg to kjempefeil underveis, på steder jeg aldri har knøla før. Det var kanskje ikke feil som den jevne seer la merke, men i dommernes øyne må dette ha vært veldig stygt. (For de litt innvidde: Ble litt ivrig, og gikk ut av den første promenaden på 2’ern, som gjorde at den påfølgende chassé’en fikk 4-5 ekstra krampaktige skritt for at jeg skulle komme inn i det igjen før ”throw way over sway”. Og på slutten skulle jeg ha tre byttetrinn bak Alexandra som egentlig startet på venstre hæl, men istedenfor begynte jeg på høyre, slik at de to siste byttetrinnene begge startet på venstre hæl for at jeg skulle klare å ta meg inn igjen. Æsjameg.) Jeg trodde virkelig at jeg hadde bæsja skikkelig i skuffen, så jeg var ikke spesielt høy i hatten da vi sto foran dommerne; trodde jeg skulle få slakt ut av ville helvete. Men det gikk jo heldigvis veldig bra, eller ”råbra”, som dommer Cecilie sa. Dommer Harr hadde dog lagt merke til at det var litt ”sand i maskineriet” pluss at han savnet smilet. Likevel ble det 28 poeng, og det holdt til en fjerdeplass i første program, tre poeng bak vinnerne Tone og Tom-Erik. Uansett var det en morsom, spesiell og veldig hyggelig kveld for alle.

premieredans
Samme manøver som over, bare under sending.
(Foto: Trine Rasmussen, Side2)

Alvoret begynner

Jeg gruer meg litt til neste fredag. Da skal noen ut av konkurransen, og uansett hvem det blir – meg eller hvem som helst annen av oss – så blir det veldig trist. Har alltid syntes at det er litt patetisk med f eks BigBrother-deltakere som har sippa når noen har forlatt huset. Men jeg skjønner den følelsen litt bedre nå, og det blir så bedritent når noen må forlate konkurransen. Uff.


Et liv utenom dansingen

Jeg hadde ikke trodd at dansingen skulle ta sååå mye tid og fokus som den faktisk gjør, men jeg blir ofte helt hekta når jeg skal lære meg noe nytt, og når det i tillegg er en konkurranse, så gjør det jo noe med en. Men jeg har jo faktisk en jobb og et liv ved siden av. Enkelte ting er jeg bare nødt til å gjøre, og enkelte ting må jeg tvinge meg til å gjøre for at dansen ikke skal ta helt overhånd. Til sammen blir det kanskje litt vel mye, og dårlig tid har gjort at jeg i løpet av de siste tre ukene blant annet har fått over 20 parkeringsbøter. Det er én hver dag, det.

bøter
Telling av parkeringsbøter

haavardogmartin
Nattjobbing på kontoret, ca 03:00 om natten  - etter sen dansetrening. Her diskuterer (f.v) Martin, Håvard og jeg tenkiske detaljer ifm sammensetningen av DVD'en "Espen Eckbos beste".

kommentarspor
Espen og jeg legger kommentarspor på DVD'en "Espen Eckbos beste" ca kl 01:00 om natten. (P.S. dobbel-DVD'en kommer i butikkene 25. oktober)

fylla
Selv om jeg dansetrener hver dag i helgene helgen, så MÅ jeg ta meg en tur ut. Her en litt sliten amatørdanser på nachspiel helgen før premieresending. (Alexandra er ikke så fornøyd med at jeg kommer litt halvsliten på trening av og til...)


Forfulgt av kameraer

Én ting er at det er vanskelig å lære seg å danse. Men når man i tillegg har kameraer og kamerafolk på seg som følger treningen hele tiden, så gjør det ikke det hele akkurat noe lettere. Man må liksom passe litt på hva man sier og gjør. Etter hvert har vi nok lært oss å overse dem, men av og til er det veldig behagelig når de går ut av dansestudioet og tar seg en pause, og vi kan være alene. Her er noen av dem som hele tiden overvåker oss, og sånn ser det ut for oss når vi trener:

jankenneth
Fotograf og klegg Jan-Kenneth

ingvild
Fotograf, klegg og fnisejente Ingvild

intervju
Slik ser det ut for oss når vi sitter i intervjusofaen. (Sett fra intervjusofaen, altså)

Det er en fotograf til, Ragnar, men han har jeg ikke noe bilde av. Han er en høy og fin fyr, da.

desember 2007
ma ti on to fr
          1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31            
hits